Barolo Vigna Rionda Riserva 2002, Massolino

Inspirert fra post på Vin-Forum angående produsenten Massolino fant jeg frem en flaske Barolo Vigna Rionda Riserva 2002 fra kjellerdypet for å sjekke tilstanden. Massolino holder til i Serralunga d` Alba og lager viner i en lagringskrevende stil som ofte fremstår som barske og meget strukturerte som unge, spesielt gjelder dette denne riservaen. 2002 er regnet som en svak årgang i 2002, og så vidt meg bekjent er det kun Massolino og G.Conterno med sin Monfortino som har laget riserva i denne årgang. Årgangen har ofte gitt tynne viner uten foksus og som det er best å styre unna. Et par produsenter fra Serralunga, deriblandt Massolino, slapp imidlertid unna de verste haglbygene mot slutten av sesongen og har hatt nok gode modne druer til å lage bra vin. Sannsynligvis ville denne være meget ung, men pga årgang tenkte jeg det kunne være spennende å sjekke ut mens mine 01 og 04 av samme vin sover stille og rolig blandt gode venner nede i vinkjelleren.

Her trengs mye luft. Først et par timer i karaffel så over i det ultimate glasset for ung barolo etter min mening ; Riedel Sommeliers Grand Cru Bourgogne. Ikke mange viner som tåler dette glasset, men ung nebbiolo er som hånd i hanske. Kan fungere fint også for eldre utgaver som trenger en del luft. Glasset går her i huset under navnet "nebbe-bøtta". Også hørt omtalt som "Gullfiskbollen".

Så over til vinen. Utrolig stram og innesluttet etter første sniff. Her er det klassiske aroma som tjære, asfalt, mørke kirsebær. Snev av møbelpolish som forsvinner etter litt svinging i glasset. Vinen fremstår som tanninrik og strukturert, men med en stor konsentrasjon og jeg aner en meget god barolo bak det tøffe ytre. Jeg bestemmer meg for å sette bort en halv flaske for å prøve igjen dag 2 og dag 3. Som et aldri så lite eksperiment. Her trengs i tillegg mat og i samråd med B. avgjør vi å se om det er mulig å fremdrive en liten egnet rett for å matche tanninene og bøte litt på den snikende sulten som er på vei.

Valget falt på en enkel, lett tilpasset og billig versjon av Spagetti al Tartufo - spagetti med trøffel.

Nå kryr det ikke av trøffel i områdene rundt Kasserollen så det ble å ty til trøffelpesto på glass.

Dette kan knapt kalles en oppskrift, men godt ble det nå i hvertfall. Kok spagetti i rikelig saltet vann. Fres et fedd hvitløk og en liten sjalottløk i olivenolje. Hell av kokevannet ( men spar et par spiseskjeer). Bland i en god klatt smør i pastaen. Hell over i pannen og rør inn 2-3 gode ts trøffelpesto. Smak til med salt, rikelig kvernet pepper, et par dråper god chili olje og en god neve parmesan. Og et par spiseskjerer av kokevannet. Rør rundt og server. Alt for enkelt - men godt!

Tilbake til baroloen. Den tøyles noe av en liten matbit til, men kunne nok fint ha taklet en kraftigere rett, gjerne oksekjøtt kokt i vin og kraft. Det er massive tanniner, samtidig som vinen har en kjølig, elegant og flott fruktbase. Jeg har god tro på at minimum 4-5 år til på langs vil hjelpe til å mykne vinen noe mer. Dette er ikke en barolo for de som vil bli kjent med området for første gang, men en avansert og kompleks vin som sannsynligvis vil lande ned som en av årgangens viner om noen år. 

Salute!

Vinkveld på Kasserollen

Undertegnede blogger og mr W. var samlet på Kasserollen for et par glass vin. Tema var av typen "ta med et par flasker av det du har lyst å smake på". Det ble noe virkelige gode viner, et par middels og en skikkelig skuffelse. Hvem falt i gjennom? Hvem sto frem? Du får lese nedenfor. Notatene er relativt korte denne gang.

Bourgogne Chardonnay 2010, Matrot

Innstegsvin og den enkleste av burgunderne til Matrot. Har hørt en del positivt om denne og tenkte det var verdt et forsøk da den sto lett tilgjengelig på det lokale polet. Fin pris også. Dekantert ca 30 min, den kunne nok hatt mye mer. Relativt smal og lite ekspressiv på duft. Den fremstår som den holder kortene meget tett til brystet. Svakt av sitrus, blomster og grønne epler. I munnen er den frisk, god syre og et godt glass enkel chardonnay. Den kunne hatt mer fylde, men vet ikke helt om man kan forvente mer i denne kategorien. Neste gang lar jeg den få mer luft.

Jeg er glad i et glass god dolcetto. Finner ofte at de er matvennlige og en god allroundvin til pastaretter, pizza og andre tomatbaserte retter. På vår og sommer kan et godt lett avkjølt glass med frisk og crispy dolcetto være et godt alternativ til rosevin.

Dogliani regnes av mange som hovedsetet for god dolcetto. Her er det dolcetto som har hovedfokus, og innehar de beste vinmarkene. I motsetning til andre deler av piemonte hvor ofte nebbiolo og barbera opptar de best plasserte vinmarkene.

Dolcetto di Dogliani Briccolero 2010 fra Chionetti er en langt fra enkel, lett og crispy vin. Her er det mer struktur, konsentrasjon og en langt kraftigere vin enn jeg er vant med fra denne druen. Chionetti lagrer vinen kun i ståltank da han mener det kler vinen bedre. Han hevder også den har god lagringskraft - opp mot 20 år. Det er jeg nok mer usikker på om er hensiktsmessig, men uansett er det en seriøs og kraftfull vin som har godt av et par års lagring. Jeg får mye kirsebær, bringebær og mandelkjerne. Ganske rå på duft som tilsier at den er ganske fersk. I munnen er den flott og fruktig, men strukturen og en meget frisk syre kommer sakte men sikkert og angriper munnhulen. Her kan det godt matches mot kraftigere retter som feks en fyldig bolognese, risotto med sopp eller hva med å forsøk et lammelår? Jeg synes det er en god vin, men med et annet bruksområde enn mye annen dolcetto.

Barolo Albe 2007, G.D.Vajra

Vajra sin enkleste barolo blandet fra flere vinmarker, lagret en blanding av barrique og botte. Denne har kommet på systembolaget til 189 sek, som må sies å være en meget bra pris. I tillegg i basis, slik at den er å få i de fleste butikkene. Vajra lager gjerne elegante og flotte barolo. Jeg har mest erfaring med Bricco delle Viole som er en meget flott vin, og en stor barolo. Barolo Albe fremstår som langt enklere, mer i stil mot en langhe nebbiolo. Men hva gjør vel det, når den byr på såpass mye drikkeglede som denne. Åpen og rett frem i glasset. Floral med kirsebær, lær og svakt av tjære. Flott åpen duft, med også innslag av krydder. I munnen god frukt, fint anslag gjennom hele smakskurven. Medium minus fylde. Vinen har meget lette tanniner til å være en barolo, hvilket gir meg sammenligningen mer mot en god langhe nebbiolo. Selv om den ikke har det typiske tanninbittet og strukturen til en barolo er den definitivt verdt å kjøpe inn noen flere flasker av. Drikkes best nå og 4-5 år fremover.

Barolo Castellero Riserva 1982, Fratelli Barale

Bra årgang. Bra tradisjonell produsent. Lagrer ofte bra. Denne var dessverre ikke det. Burde vært drukket for endel år siden. Mye duft av tørkede frukter, rosiner og plomme. Relativt endimensjonal og ikke ufrisk. I munnen ok fylde, men lite frukt og svakt tørrende tanniner. Ikke udrikkelig, men ingen stor opplevelse. Kan ha vært dårlig flaske eller at den som nevnt burde vært drukket for 10 år siden.

Iseple fra Egge gård

Laget som en eiswein, men av eple. Beskrives av produsenten som søt cider. Denne ble relativt hypet i media for en tid tilbake og vel gitt 92 poeng av DN om jeg ikke husker feil. Det er relativt uforståelig for meg. I munnen er den forsåvidt ok, selv om den har ekstrem syre, er den også ganske søt slik at det er en viss balanse. Problemet er at den har en meget lite tiltalende og ufrisk duft. Dufter eplekompott og varme overmodne epler. Ufriske aroma som jeg ikke helt klar klarer å beskrive. Ser heller ikke hva som skal være bruksområde her. Nei, gi meg heller en riesling eiswein eller auslese any day.

Cepparello IGT 2003, Isole e Olena

Supertoscaner på 100% sangiovese fra chiantiprodusenten Isole e Olena. Jeg kjøpte regelmessig denne i i de fleste årganger for noen år siden, lite i det siste - uvisst hvorfor. Denne ble kjøpt på vingården i 2007, forøvrig et meget hyggelig besøk. Vel verdt en tur for de som er i området.

Som nevnt er Cepparello laget på 100 % sangiovese fra høyt liggende vinmarker sentralt i chianti classico, lavt utbytte og lagring i små franske fat. Vinen kan fremstå som relativt fatpreget som ung, men det integreres etter min erfaring godt med 5-7 års lagring og har nok kraft og fylde i frukten til å balansere eikebruken. 2003 årgangen ble sist smakt i 2008. 2003 var et svært varmt år i Toscana og de færreste har klart å lage viner med god balanse - alt for mange viner med et varmt og syltetøyaktig fruktbilde. Isole e Olena er av de få som har klart det ok, sannsynligvis på grunn av høytliggende vinmarker. Men man må akseptere en lit varm stil.

Vinen får 2-3 timer i karaffel før den sjenkes i store gode glass. Vinen fremstår på duft med mørke kirsebær og et tydelig krydret og noe urtepreget stil. Svakt fatpreget med noe tobakk og lær. I munnen har den strammet seg noe opp fra sist jeg smakte den, den får frem mer syre etterhvert som den får mer luft i karaffel og glass. God fylde, med en noe varm stil også i munnen. Solide tanniner som snerper godt i munnen. Jeg kan godt like litt tanniner i en vin som denne og det gjør den også til en velfungerende kompanjong til for eksempel en god bistecca. Skal noe trekkes er at den ikke har friskheten og nerven til en topp Cepparello som for eksempel 1999 eller 2001. Likevel en vin som gir fin drikkeglede og ikke har behov for spesielt mye mer lagring. En av mine beste opplevelser fra 2003årgangen i Toscana.

Ridge Santa Cruz Mountains Estate Cabernet 2006

Napaproject del 2: Vel strengt tatt ikke fra Napa denne. Likefullt fra California, nærmere spesifikt Santa Cruz Mountains i området Central Coast. Laget på en blanding av Cabernet Sauvignon, Merlot og Petit Verdot. Jeg har hatt denne i flere årganger, seinest i 08 årgangen da vinen har skiftet navn til Ridge Cabernet Estate. Jeg er mer tilhenger av de røde vinene fra Ridge fremfor chardonnayvinene som blir litt for fatpreget med smør og popcorn for min del.

Uansett  - denne trengte litt tid i karaffel. Virket tett og innesluttet med et svakt preg av paprika på duft. Ca 2 timer i karaffel hjalp mer aromaer frem - solbær, krydder, litt kaffe og noe paprika. Etterhvert også  litt lær og vanilje. I munnen er det godt integrerte tanniner og en bra fruktkjerne. God fylde og balanse i vinen. Nok struktur til å takle en marmorert entrecote. På ingen måte en kraftpakke av en cabernet, men fremstår for meg som relativt elegant. Den er mer balansert nå enn den var for et par år siden når jeg hadde den første gang. Jeg kan godt like det lille fatpreget som er her, det harmonerer godt med stilen til cabernet fra California. Et godt kjøp til en god pris. Det finnes fortsatt noen flasker tilgjengelig rundt på diverse pol.

Hverdagsmat: Enkel blomkålsuppe!

På vei hjem fra skolen. Uten ideer om dagens middag. Så jeg overlater avgjørelsen til 6 åringen i baksetet.  Vel viten om at pølser, pizza eller pasta er et sannsynlig alternativ. Neida: "jeg vil ha blomkålsuppe jeg pappa!" Det var forsåvidt fint, fordi det er er raskt, sunt og godt alternativ som både store og små er glad i. All den tid Toro ikke slipper inn i vårt hus, så lager vi suppa selv. Det tar ikke lengre tid, er sunnere, bedre og mye morsommere for de små å være med på. Her følger en superenkel oppskrift nok til 2 store og 2 små:

1 blomkålhode
1 fedd hvitløk
2-3 dl god kraft (evt buljong om man ikke har -  denne ettermiddagen ble den laget med lammekraft  - jeg lager gjerne i store porsjoner og har kraft i frysern)
litt matfløte
salt
cayennepepper
bacon
broccoli

Kutt blomkål i buketter (spar et par store) og kok møre i kraft. Når blomkål og hvitløk er møre kjøres blomkål og væske i en blender evt stavmikser til jevn suppe. Smak til med matfløte, salt og cayennepepper. Jeg bruker gjerne cayennepepper da det gir en litt varmere smak og man slipper pepperkorn ( som ungene ikke er spesielt glad i..) i suppa. Kutt opp noen små blomkål og broccolibuketter og la trekke i suppa i et par minutter. De skal ha litt tyggemotstand. Serveres i skåler med noen biter sprøstekt bacon. Guttene mine er også glad i litt revet ost oppe på. Blomkål og broccoli er supergrønnsaker og dette blir en sunn rett.

Matogvinogmer Napaproject: Dunn Howell Mountain Cabernet Sauvignon 2007

Napa Valley. Frem til nå et relativt uutforsket kapittel i min vinverden. Det siste året har jeg hatt noen gode vinopplevelser fra Napa, både chardonnay fra feks Kistler og cabernet fra blandt annet denne produsenten. Jeg tenker det ikke skader å være åpen for nye vinområder, og at jeg drister med til å utfordre de rundt 300 tradisjonelle og europeiske vinene som ligger i kjelleren. Jeg har satt meg fore å lage et aldri så lite Napaproject her på bloggen - og at jeg gjennom det neste året vil poste notater etterhvert som Napavinene finner veien til mitt bord. Noen viner er på vei i posten, og jeg vil jakte på flere. Det er en kjennsgjerning at det ikke nødvendigvis er rimelige viner, slik at jeg tar det over litt tid og at jeg innen utgangen av 2013 bør ha vært gjennom 20 produsenter. Jeg kjøper  alle vinene selv, og har lite tilgang på dem gjennom smakinger og lignende så en viss tålmodighet er en dyd. Om noen av dere som leser bloggen har forslag og tips til produsenter å sjekke ut legg gjerne igjen en liten kommentar i kommentarfeltet! Tips på litteratur er også kjærkomment. Utvalget på polet er jo heller magert, så her må det kjøpes utenlands.

Første post ut er Dunn Vineyards Cabernet Sauvignon Howell Mountain 2007.

Dunn Vinyeards er lokalisert rett øst for St.Helena i byen Angwin i Howell Mountain. Høytliggende vinmarker gir mulighet for en kjøligere stil i vinene. Dunn plukker, sammenlignet med andre produsenter i dalen, relativt tidlig og ønsker å holde alkoholprosenten i vinene nede. Den svenske vinbloggen Le Francophile besøkte Dunn i sommer, les et utmerket reisebrev her

Vinene til Dunn trenger ofte lengre lagring for å vise seg frem og har en stil som ligger tettere opp mot Bordeaux (uten at det nødvendigvis behøver å være et mål) enn mange av de andre mektige og heftige cabernetbombene fra Napa. Jeg har kun smakt 04 årgangen tidligere, og den var svært ung og langt fra optimalt drikkevindu. 07 er en annen stil og kan, med god dekantering, drikkes allerede - selv om den helt klart er meget ung den også. Tett, mørk og en kraftfull cabernet. Mørke bær, sigarkasse, eukalyptus og kaffe. Noe urter og et svakt grønt preg aller bakerst i smakskurven. Kraftfull og mørk frukt, med mektig tanninstruktur. Det som imponerer meg er hvor flott frukten og tanninstruktur er vevd sammen og balanserer på et vis allerede. Utrolig flott nese på vinen og en meget god start på Napaprosjektet :-) Drukket til entrecote av lam. Jeg lar mine resterende flasker vente en stund i kjelleren - selv om de klart frister å åpne flere i nærmeste fremtid også.

Bricco dell Uccellone 1988, Giacomo Bologna (Braida)

Jeg har det siste året hatt enkelte flasker eldre barbera som har vist meg at dette definitivt er en druetype som også tåler lagring, og som i tilfeller med Braida - de krever lengre lagring. Over 10 år, og gjerne lengre. Denne 24 åringen viste seg frem fra en flott og moden side.

Ute ulte høstvindene, løvet fra det alt for store treet i hagen fyker rundt og lander mot vinduskarmen i stuevinduet. Om ikke akkurat løvbladene hadde funnet veien opp i denne flasken gav den umiskjennelige assosiasjoner mot høsten som nå har ankommet.

Duft av skogbunn, tørket trevirke, mørke kirsebær og tobakk. Litt innestengt duft til å begynne med, noe støvete som driver avgårde med mer luft i glasset. Rustikk og syrerik i munnen. Høy syre, sursøte kirsebær. Etterhvert god sødmefull og moden frukt. God konsentrasjon, med en ørlite tørring mot slutten av smakskurve. Det er jo definitivt en moden vin, men om man liker stilen - som jeg -  så er det et flott eksemplar av lagret barbera. Har heldigvis en flaske til.